Med tvil som metodisk utgangspunkt
Hva skal til for å kunne fungere som et fullverdig samfunnsmedlem i dagens
samfunn? Hvilke ferdigheter, koder og teknikker kreves det kompetanse i for å
kunne takle den hypermoderne virkeligheten? Innen et dannelsesperspektiv er
dette helt grunnleggende spørsmål. Kjernen i dannelsesbegrepet er humanitet.
Hovedessensen i det samfunn og den kultur vi som nye medlemmer skal lære
å kjenne knyttes til menneskeverd og respekt. Med ’dannelse’ forstår følgelig vi
noe annet enn etikette, fine manerer og skolering.
Menneskerettighetskonvensjonen av 1948 fastslår at alle mennesker har verdi,
uavhengig av prestasjon, nytte, etnisk eller sosial tilhørighet i samfunnet –
simpelthen fordi de er skapt. Barn og unge må derfor oppdras til å bli deltakere
fremfor tilskuere og ha innflytelse på omgivelsene innen en fellesskapstenkning.
Dette er en påminnelse om at ens eget menneskeverd må sees i forhold
til andres. Å bli ført inn i den etablerte kulturen betyr ikke nødvendigvis å si
seg enig i denne kulturens verdier og normer. Men man har krav på å bli gjort
kjent med samfunnets rammer, og enten gi sin tilslutning eller yte motstand.
Nye former for utenforskap?
Det nasjonale fellesskapet har tradisjonelt vært tenkt som noe kulturelt, og
skriftmedier og boken er det man primært har beskjeftiget seg med i skolen.
Men i en virkelighet der det politiske fellesskap ikke lenger har sin basis i kulturen,
må kanskje dannelsen også ta et annet utgangspunkt enn språket, historien
og litteraturen? Mange opplever det som demokratiserende at nye medier
og kommunikasjonsformer nå har aktualitet både for skolen og samfunnet.
Men tar alle disse nye fellesskapsformene vare på humaniteten?
Globalitet, høyteknologi, modernitet. En verden i oppbrudd sosialt, kulturelt,
teknisk og økonomisk representerer dyptgående endringer av både samfunn,
kultur og menneskelig bevissthet. En individualisert verden stiller det enkelte
menneske overfor selv å skulle skape seg et perspektiv og bygge opp en identitet.
Derfor er dannelsesoppgaven i dag en annen. Den handler ikke bare om å
overta en livsform, men om å skape en ny, som gir personlig mening. Ikke alle
makter å løse den oppgaven, og nye marginaliserte grupper oppstår.
2010 er året for sosial inkludering. Men hvordan skal dette gjøres, for og av
hvem, og hvorfor? Dette representerer en stor utfordring i den vestlige verden,
ikke minst for rusfeltet. Hva skiller elektronisk basert kommunikasjon fra det
levende møte? Er verden blitt «flat», når alle kan ha kontakt? Hvilke muligheter
og nye oppgaver bringer dette utdannings- og helsefeltet, politikken, mediene,
kunsten og moderne lederskap i kontakt med? Vi vil undersøke hvem som
inkluderes og hvem som ekskluderes.
Demokrati, demagogi og tvil
Dagens samfunn formes i stor grad av vitenskap og teknologi, mens de som
behersker media i liten grad er skolerte innenfor naturvitenskap og teknologi,
matematikk og statistikk. Mens vitenskapen former verden, er det andre
personer som fortolker og analyserer denne vitenskapsbaserte virkeligheten.
Da kan de lett misforstå og feiltolke både vitenskap og meningsmålinger, eller
havne som ukritiske mikrofonstativer for teknisk/vitenskapelige interesser.
Et vitenskapelig ideal er den systematiske tvil, debatt og skepsis. Slike idealer
er også sentrale for et demokratisk samfunn, og dette bør også prege den
offentlige debatten.
Nye måter å engasjere publikum?
Kunst og kultur har i et tradisjonelt dannelsesbegrep vært det man skulle kjenne
til for å være med i den dannede samtale. I dag ser vi kanskje tendenser til at
kunst i høyere grad blir middel til dannelse av ny subjektivitet, det vil si til å
forme personen og personens engasjement i omverdenen. Kunstens svar på
denne utviklingen kan være å bli mer didaktisk, men det kan også være å dra
med og engasjere publikum på måter som krever både selvrefleksjon og åpenhet.
Helsevesenets utfordringer
Grunnlaget for all omsorg er respekten for det enkelte menneskes liv og iboende
verdighet. Dannelse som fenomen og dannelse i helsevesenet utfordrer
utdanningsinstitusjonene: Hvordan danne og utdanne sykepleiere og annet
helsepersonell? Det treffer også ansatte og arbeidsgivere innenfor helsevesenet.
Hvordan kan det legges til rette for at dannelse kan komme til uttrykk her?
Utfordringen med hensyn til dannelse er større enn noensinne i en individualisert
og konkurranseorientert hverdag. Men vårt nordiske velferdssamfunn, med
sin grunnleggende statlig forankrede solidaritet nedfelt i institusjoner som dagsentre
og skoler, utgjør fremdeles et verdi- og praksisbasert fellesskap som kan
danne et sikkerhetsnett av enorm betydning for mange utsatte barn og unge.
TVIVL2010 legger ikke opp til å finne allmenngyldige svar på de spørsmål som
blir tatt opp. Den enkelte må selv gå videre og møte sine valg – men forhåpentligvis
på et klokere grunnlag. Tvilen er vårt metodiske utgangspunkt.
Med støtte fra: Den norske ambassade i København
Bergen kommune, Seksjon for kunst og kultur
Bergens Riksmålsforening
Sogn og Fjordane Fylkeskommune (Fra Sunnfjord til Sjælland) |
